PARASET PROSJEKTET - ELLER EN SNIRKLETE VEI FOR Å BYGGE EN REPLIKA

Av Asbjørn Ursin - LA5MT. Epost: aursin@online.no

 

Høsten 2001 kom jeg over en hjemmeside på Internett med beskrivelser, bilder og skjemaer for å bygge en replika (kopi) av et Paraset (egentlig Parashute Set mk VII). Det er altså ikke snakk om et mageregulerende middel, men et radiosett som ble brukt av agenter i SOE og SIS under krigen. (For detaljer om dette radiosettet henvises til artikkelen om Oluf Reed Olsen som Erling Langemyr har skrevet i Hallo Hallo nr. 4/02). Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bygge noen replika, men forholdsvis ofte utover vinteren 2002 grep jeg meg selv i å dra frem papirene om dette prosjektet og begynte så smått å grave i diverse rotekasser og skap for å se hva jeg hadde liggende av passende komponenter. Beslutningen om å satse for fullt ble tatt da jeg kom over en skala som var identisk med den brukt på mottakeren i Paraset. Denne skalaen var tidligere brukt på en gammel glidebanesender i Luftfartsverket. Hjemmefrontmuseet i Oslo ble avlagt et besøk. Jeg hadde et visst behov for å se på et originalt Paraset. Synd med denne glassplaten som var imellom da jeg stod utenfor monteren og studerte objektet, men et par detaljer ble likevel observert. Oluf Reed Olsen’s bok Contact hvor han beskriver sitt liv som radioagent under krigen ble også konsultert (mye bra bilder) og ytterligere en detalj kom på plass. Hans Paraset var nemlig modifisert slik at det var mulig å kople til en ekstern nøkkel. Dette skulle også gjennomføres på min Replika. Dermed var løpet i gang.

En detaljert oversikt over komponenter som var nødvendig ble satt opp og ”gravearbeidet” i rotekassene ble intensivert. Sånn ved påsketider ble ”delesnokingen” forflyttet til NRHF’s lokaler på Oppsal. Der var det flere medlemmer ute i samme ærend - nemlig å sanke komponenter for en replika av et Paraset. Du verden for en gullgruve. Transformatorer, rør og rørholdere, variable kondensatorer, drossler etc. var ingen problemer. Dette gikk over all forventning og i slutten av april var alle komponenter i boks. Neste utfordring ble å skaffe sinkplater til frontpanel og kasse. Metallvarer i små kvanta er ikke så enkelt å få tak i Oslo området. Astrup & Søn er metallvareleverandør, men de driver ikke småsalg. Sånn sett savner jeg firmaet Smith&Smått fra den tiden jeg gikk på NTH i Trondheim. Han hadde skjønt dette med kreative sjelers behov for råmaterialer. Men, den som leter han finner. Grunnforskning på Internett brakte for dagen at metaller i smått var ivaretatt av firmaet Nor Rag Maskin AS og en tidlig maidag var nødvendige sinkplater på plass. Jeg kjøpte relativt rikelig med sink ifall det skulle bli noen flere ”replika” prosjekter - Olga f.eks !! Clas Ohlson sørget for leveranser av pianohengsler og diverse holdere og ståldetaljer med mer.

Målsettingen ble så satt til å ha et ferdig operativt radiosett til jul 2002.

Nå har det seg slik at jeg har et hus i Solør og der har jeg tilgjengelig plateknekker, benkeboremaskin, benkesaks og stooor loddebolt. Blikkenslagerarbeidet ble da lagt hit mens finmonteringen av komponenter skulle skje i Oslo. 17. mai og pinsen falt jo nesten sammen i år så det ble mange ”fridager” i denne perioden og da gikk det unna med skyvelær og vinkler. Nødvendige plater ble klippet til i riktige mål, bukket og loddet sammen slik at jeg i begynnelsen av juni hadde metallkassen klar.

Utover i juni ble frontplaten boret opp og man måtte vurdere hvordan tekstingen av kontrollene på denne skulle ordnes. Første tanke gikk i retning av LetraSet, men det viste seg at dette ikke var så lett å skaffe. Løsningen ble blank Dymotape med svart tekst. Med klar lakk på toppen ble resultatet riktig bra og hoved komponentene kunne nå skrus på plass. Radioen lignet påtakelig på et originalt Paraset, men akk foreløpig kun et tomt skall.

Juli er feriemåned nr 1 i Norge og da ferierte også jeg. Paraset fikk være Paraset. Det var andre ting som fristet.

August opprant. Ferien var over. Parsetprosjektet ble trukket frem igjen. Krystaller til senderen stod på planen. Følgende frekvenser ble anskaffet i HC-6U utførelse: 3510, 3550, 3575, 3965, 7010 og 7020 kHz. Disse skulle så ”støpes inn” i plexiglass for å få en tidsmessig dimensjon på disse. Engelske krystaller fra WW2 hadde store fysiske mål og en innsats måtte gjøres her for at ”replikaen” skulle bli mest mulig korrekt.

Birimarkedet er flotte greier. Fullt på høyde med Ekebergmarkedet. Her kom jeg over et engelsk headset som matchet Parasettet perfekt. Konstruksjonen ble så tatt med bort i foreningslokalene en tirsdag og vakte høflig interesse.

Utover høsten ble jeg bortheftet med diverse andre ting - studie av Petromaxlamper, telt og teltovner og andre typisk feltmessige ting etc. så det ble liten tid til radio. Plutselig var det blitt desember og flere forhold i Paraset prosjektet befant seg med ett på ”kritisk linje”. En kraftforsyning var imidlertid klar så det var liksom selve radioen det stod på. I desember er det jo et visst kjør for å handle julegaver noe som også tok verdifull tid. En detalj kom imidlertid på plass i denne perioden og det var ”kurven” i lokket som viser forholdet mellom skalalesning og frekvens på mottakeren. Her kunne jeg ha laget en kopi av et originalt diagram, men jeg ville ha et diagram som stemte for mitt Paraset. Adobe Illustrator var løsningen for dette.

Det verste jeg vet i slike radioprosjekter er å vikle spoler. I dette tilfellet var det behov for to slike - en til senderen og en til mottakeren. Dette hadde hengt over meg som en mare hele høsten og nå var det ikke bønn - Her måtte tyren gripes ved hornene. Senderspolen ble viklet først. Du verden for en lettelse. Når så også mottakerspolen ble viklet var man nesten salig. Da løsnet det for resten og da 2. Søndag i advent kom var senderen ferdig. Torsdag den 19. desember kl 2135 var så mottakeren ferdig. Parasettet sånn sett var da komplett, men ”smoke” testen gjenstod. Denne skulle utføres i jula. Jeg pakket radioen sammen, la den i en plastpose sammen med diverse notater og reiste til Solør for å feire jul. På julaften har jeg ansvaret for ribben, mens Ingrid (min samboer) ordner resten (svoren ble sprø i år også). Forventningene til første juledag ble skrudd i været. Seansen med julegaver falt helt gjennom i år - i denne sammenheng. Nuhh - skulle Parasettet til pers.

Det er alltid spennende når strømmen skal slås på for første gang. Undertegnede som vanligvis er en person med en meget behersket framferd forandrer seg i en slik stund og blir noe nær oppfarende og krakilsk. Ting står på spill her. Første øvelse er å kontrollere at alle loddinger er gjort og at alle komponenter og ledningsføring er korrekt. To feil ble oppdaget. En lodding var ikke gjort og en kondensator var loddet feil.

Kraftforsyningen ble så neste objekt. Nettkabelen ble plugget i veggen og av/på bryteren ble slått på. En rød indikatorlampe tentes. Ingen røk. Spenninger ble kontrollmålt. Glødespenningen var ok. 6.6V ubelastet. Anodespenning var litt lav, bare 270 volt. Skulle vært 350. Bleeder motstanden var glovarm så her gikk det mye strøm. 10 kohm var nok litt lite. Frem med loddebolten. Strøm av. Vekk med 10kohmen og inn med en ny motstand på 47kohm. Strøm på. Spenningen steg til 330 Volt. Det får være greit nok. Strømmen slås av.

Så var det Parasettet. Krystall for 3575 kHz ble plugget inn. Antenne og jord likeså. Nøkkel er innebygd (som nevnt har jeg også laget en mulighet for tilkopling av ekstern nøkkel). Velger å bruke den innebygde nøkkelen i denne sammenhengen. Til slutt powerkabel mellom kraftforsyning og Parasettet. Pulsen stiger. Jeg har en monitor mottaker innstilt på 3575 kHz. Av/på bryteren på kraftforsyningen slås på. Ingen røk, men ikke så mye annet heller. Ingen respons i det hele tatt.

Sorte f….. .

Jeg slår over bryteren fra mottak til sending og trykker ned nøkkelen. Null respons. Nei og nei. Av/på bryter slås av. Tilfeldigvis kom jeg borti powerkabelen med den ene hånden. Den var varm !! Hm !! Her må det være feil. Ut med kabelen og av med dekslene på kontaktene. Har du sett - to ledninger var byttet om. Med hele tre ledninger til disposisjon var mulighetene for å gjøre feil så absolutt til stede og feil var da tydeligvis også gjort. Dette må jo nesten karakteriseres som en brøler.

Frem med loddebolten igjen og feilen rettes. Deksler på, og kabel tilbake mellom kraftforsyning og radio. Nytt forsøk. Strømmen slås på. En kraftig1000 Hz tone høres i hodetelefonen.

Sorte f….

Selvsving. Tenke seg til altså. Her har en å gjøre med verdens enkleste forsterkerkonstruksjon og så presterer man å lage selvsving i mottakeren !!. Dette var ikke lovende. Får fikse det senere. Bryteren for sender/mottaker slås over til sending og jeg trykker ned nøkkelen. Indikatoren for anodestrøm lyser. Her blir det liv i monitormottakeren. Jeg justerer anode tune til max. Lys. Flott. Deretter justeres antennetune til max lys i antennestrøms- indikatoren. Lyset blir ikke så sterkt men det er en glød der. Noe resonnanspunkt finner jeg ikke. Antennelengden på 17 meter er tydeligvis ikke optimal for oppstillingen. Men senderen virker altså. Strøm slås av og jeg finner frem skjema og greier og begynner å fundere over fenomenet selvsving. Resten av dagen går med til denne funderingen.

Forsterkere som går i selvsving er en like forsmedelig som vanlig foreteelse i radioteknikken står det litteraturen. Jeg er altså i godt selskap skjønner jeg og leser videre. Etter en stund så begynner jeg å tenke litt igjen. Jeg har bygget radioen så å si identisk med originalen. Komponentlayout er i store deler identisk med originalen. Engelskmennene vant krigen bl.a ved hjelp av slike radioer og kan ikke ha hatt slike elementære problemer med sine Paraset I så fall ville de ha tapt. Her må det være noe mer som er galt. Jeg bestemmer meg for å vente med feilsøkingen til dagen etter.

Det blir så aften og morgen 2. Juledag. Parasettet skal på bordet med innmaten i været. Jeg rigger meg til på mitt radioverksted. Etter et nøye studium av mottakeren fatter jeg interesse for en 2uF avkoplingskondensator. Vekk med den. På med kabler igjen og på med strømmen. 1000 Hz tonen er borte. Jeg tar på meg hodetelefonen og hører et svakt sus. Ser man det, her går det fremover. En signalgenerator varmes opp på frekvensen 3575 kHz. Jeg hører meget svakt en hyletone i hodetelefonen. Jeg gir på det som går fra signalgeneratoren. Tonen er like svak. Riktignok har jeg beskjedne forventninger til mottaker følsomhet her, men dette er for dårlig. Her er det mer som er galt.

De aller fleste feil lar seg lokalisere ved å gjøre noen spenningsmålinger så her skrider jeg til verket med et multimeter. Skjermgitterspenning på første rør er første målepunkt. 52V !! Det normale skal være 285 V. Her går det altså mye strøm. Spenningen på anoden på samme rør er: 0 volt ?? Aha - det er en drossel inne i bildet her og der er det brudd. Å reparere drossler anser jeg å være lite aktuelt, men reserve drossler er i Oslo. Dit er det 12 mil og jeg vil ha dette til å virke nå. Det får jo også være grenser for hva en skal satse på hobbyen. Frem med lupe. To ledningsender på drosselen henger i løse luften. Bruddet er lokalisert. For første gang i min radioamatørkarriere reparerer jeg en drossel - og det gikk bra. Nå livner mottakeren til på ordentlig. Signalet fra signalgeneratoren tordner gjennom hodetelefonen. Hurra !! Parasettet kommer på plass igjen i kassen sin og jeg stormer opp på radiorommet og kopler til antenner og jord. Sus i hodetelefonen, men dårlig med signaler. Jeg tuner opp senderen til max effekt og er klar for en qso. Klokken er blitt ca. 1400 og ingen radioamatører å høre på 80 meteren. Typisk. Her sitter jeg klar for å gjøre årets største test og så er det ingen andre som ”er på” !! Tiden faller lang utover ettermiddagen. Jeg skrur litt på mottakeren og får inn noen stasjoner. Mottakeren dekker frekvensområdet fra ca. 3.0 - 7.6 MHz så her er det en del kringkastingsstasjoner å høre på også mens man venter. Konstaterer at det er kritisk hvordan reaksjonskontrollen står. Når klokken passerer 1600 begynner det å livne til på båndet. Det går fint å ta imot cw signaler på Parasettet. Det er flere signaturer å høre, men alle ligger langt unna 3575 kHz som er ”min” frekvens. Følsomheten er forbausende god, stabiliteten akseptabel. Selektiviteten er dårlig, men det var ventet. ”Filteret i hodet” plukker frem det en vil høre. Klokken 1644 lokal tid hører jeg en kjent signatur på båndet: LA9LE kaller CQ. Han ligger på ca. 3574 kHz., litt lavt, men jeg håper at han ikke har det smale cw filteret inne på sin mottaker. Når han er ferdig med anropet går jeg inn og svarer. Spenningen er megastor når jeg slår om fra sending til mottaking og hører det fineste en radioamatør kan høre - nemlig sin egen signatur. LA5MT LA5MT DE LA9LE…. Og vi er i gang. Spenningen er utløst og vi har en lang qso. Jeg får bra rapport på mine signaler, men litt tendens til ”pjo pjo” lyd. Annet er ikke å vente fra en sender med en slik enkel konstruksjon.

Prosjektet er dermed avsluttet og jeg er blitt den lykkelige eier av en operativ Paraset replika. Tiden utover vinteren skal jeg bruke til å gjøre meg kjent med Parasettets gode og dårlige egenskaper. Det første som slår en er at mottakerskalaen er inndelt i 100 streker som dekker et frekvensområde på ca. 4 MHz. Dette gir da ca. 40 kHz pr. delstrek. 40 meter amatørbånd er 100kHz bredt hvorav telegrafidelen er 40 kHz. Det sier seg selv at en skal ha en meget fin hånd for å stille inn mottakeren på riktig frekvens. Som en annen Paraset bygger har sagt det: You need golden fingers to operate this receiver. Men det får bli en annen historie.

Ellers er det som nevnt innledningsvis en utmerket hjemmeside på internet som inneholder plenty med informasjon om denne radioen. Se http://www.qsl.net/ik0moz

 

Paraset klar til bruk

Sett fra komponentsiden

Lykkelig eier

Tilbake til prosjektsiden